Vi hakke tid for vi må finne skjegget

Nå er jeg snart ferdig med pakking og vasking av leiligheten. Her har jeg bodd i fem år, og har mange gode minner herfra, så det er med en rar følelse i magen at jeg skal gå i gang med siste vaskeøkten i morgen. Fredag flytter det inn noen andre som skal bo her, i min leilighet...

Jeg har ikke pakket og vasket helt alene, men alle de som sa "bare ring når du skal pakke/vaske" har uteblitt. Det passet ikke. Neinei, det er vel sånn det er...
Men her i begynnelsen av uka dukket en venninne opp med kaffe på termos, og esker til å pakke i.
Uten å spørre om jeg trengte hjelp :) Go-jenta!
Hun burde egentlig ta det med ro, for hun har vært syk en stund. Men som hun sa "jeg pakker de lette tingene og tar pause når jeg vil"  Godt å ha slike venner :)

I morgen går flyttelasset avgårde, og jeg med, gleder meg.  ...tror jeg

Cybervenn inntar en ny verden.

Lenge siden jeg har blogget nå, og siden sist har jeg snudd opp ned på verden.
Sjefen min, som jeg var så glad i, har gått av med pensjon, og vi har fått en ny som selvfølgelig gjør alt på sin måte og begynte å omorganisere fra første dag.
Den nye er grei nok, men ting har forandret seg og jeg gleder meg ikke så mye til å gå på jobb, så derfor har jeg søkt ny jobb og fikk napp i første forsøk.

Jeg flytter nå 40 mil og en ferge for å være nærmere kjæresten. Jeg har skaffet en liten leilighet, og om to uker tar jeg ferie og da bærer det avgårde med flyttelass og det hele.
Juhuu, dette blir spennende, jeg gleder meg til å innta min nye verden :)

Hvordan får man det til?

Det er det store spørsmålet nå om dagen.
Jeg har kjæreste som bor 40 mil unna, og i tillegg en ferge. Det sier seg selv at det ikke er bare å stikke innom. Så mesteparten av kontakten foregår på nett. Har nå endelig begynt å skjønne poenget med skype og webcam :)
Men bortsett fra det, hvordan får man et sånt forhold til å fungere?

Det er så mye som skal koordineres, pappahelger, jobb og jobbreiser går foran. Og da blir det liksom ikke så mye tid igjen til oss. Og den tidligere nevnte skypen blir ikke nok i all evighet heller.

Jah, det var dagens oppgulp, nå skal jeg ut i sola :)

Svarte natta.

Det er så deilig stille utenfor.
Nå starter den beste tida i døgnet. Den lille timen ekstra jeg er våken før jeg går og legger meg.
Det er så godt å sitte her og senke skuldrene, og ikke tenke på noe som helst.
Joda, det går an. Hvis jeg lar tankene spinne om noe nytt hele tiden, den ene tanken tar liksom den andre, så dukker det opp mange bilder som ikke har sammenheng med hverandre. Da har jeg ikke tenkt på noe, eller på alt :)

Det er deilig avslappende, og jeg kjenner at kroppen blir klar for søvn.

Det er da det kommer, det lille "plinget", som sier at noen andre også er våken på natta. Og den "noen" vil prate med meg :)

"Hei, hva sier du til en kopp kaffe i lunchen i morgen?"
"Klart, det er lenge siden sist. kl 12?"
"OK, gleder meg"
"Jeg og, natta :)"
"Natta"

MSN er jammen kjekk :)


Tror jeg nyter den svarte natta litt til jeg..

Raskt og stramt

Jeg har kjøpt pilatesball.
I et øyeblikks svakhet fant jeg ut at jeg skulle begynne å trene. Og hva er vel bedre enn å trene hjemme i sin egen stue? Så har jeg jo hørt at pilates, det gir raskt en stram og fin kropp.
Og det vil jo Cybervenn ha:) Raskt og stramt, kan det bli bedre?
Som sagt så gjort.
Pilatesballen ble anskaffet, en stor og blå, sammen med noe reimer og strikk som skulle gi flere muligheter i treningen. Jeg skyndte meg hjem, og satte på den medfølgende DVD-plata. Jo det her så jo greit ut. Raskt og stramt.
Dama på filmen gjorde mageøvelser i en jevn, rytmisk bevegelse. LETT!

Har dere noen gang ligget på rygg på en stor ball, med tærne i gulvet mens dere tar situps i en jevn rytmisk bevegelse?
Det har jeg prøvd..
Den store blå ville slettes ikke samarbeide. Den lå ikke i ro slik som den rosa ballen dama på filmen hadde. Neidda, den blå ville både hit og dit, og var slettes ikke med på min målsetting om rask og stram.
Det var som om den ville demonstrere at her er Cybervenn mer på et nivå med treg og slapp.

Etter en halvtime ga jeg opp, da hadde jeg greid tre situps på rad uten at den blå trilla vekk.
Helt utslitt sparka jeg ballen bort i en krok, og satte meg i godstolen og skulte på den.
Slemme blå!

Slik er stillingen nå. Den blå ligger i en krok og triumferer og jeg skuler tilbake. Sånn har det vært i to dager nå.

Skal nok finne en måte å ta rotta på den, og har ikke gitt opp mitt mål om raskt og stramt :)

Så smiler jeg til livet igjen

og får stort sett et smil tilbake :)

I dag har det smilet vært så stort at jeg har problemer med å sove. Så jeg skriver litt istedet.



Jula gikk som vanlig litt for fort, men jeg hadde noen hærlige fridager og fikk noen kjempekoselige kvelder sammen med ei venninne fra ungdomsskolen. Det er helt utrolig hvor lett det var å få den gamle kontakten og fortroligheten som var på den tiden. Ser et godt vennskap fremover..



Og så har jeg hatt mange deilig intense kvelder foran PC en med min nye kjæreste i andre enden :) Ja, han har fått den statusen nå, etter ei helg jeg var på besøk hos han før jul.

Vi trodde vi skulle ha helga for oss selv, barna hans var hos mora, og vi skulle bare låse kose oss. Som sagt så gjort, vi var på shopping, ute og spiste og kosa oss hjemme i leiligheta hans.

Vi hadde ei fantastisk helg helt til søndags morgen, eller kanskje litt utpå, da ringte det på døra. Inn kom hans eks som hadde hørt "på byen" at han hadde funne seg ny dame, så hun skulle bare komme innom for en prat.

Og prate det gjor ho!! Herregud at det går an!!
Jeg følte meg som når jeg gikk på barneskolen og hadde gjort noe galt. Her ble ordensreglene lest opp på rams.

Jeg ikke lov å komme på besøk når barna er der, deres felles venner er ikke mine så de må vi holde oss unna og hvis det blir på tale med barn må jeg huske på at han har to fra før som også har krav på arv...

Jah! Det var nå de reglene jeg huska..



Hva i all verden er det som får jenter/damer til å oppføre seg som furier når eksen finner en ny dame?? Jeg vet at dette ikke er et enestående tilfelle.

Hadde hun innerst inne håpa at de skulle komme sammen igjen etter snart et år, og så kom jeg og ødela? Eller er det bare et ønske om å bestemme over andres liv?

Jeg har forståelse for at hun ikke vil at vi skal trekke barna inn i et forhold for tidlig, det hadde vi uansett ikke tenkt å gjøre. Men å komme sånn på søndags formiddag og lekse opp for oss, det skjønner jeg ikke.

Det var nesten så jeg ble flau på hennes vegne.

Vi fikk ho nu ut døra, sa at vi venta besøk, men det var ikke noen artig opplevelse.

Heldigvis hadde vi flere timer på oss til å gjenskape den gode stemningen før jeg måtte kjøre hjem :)

Og så har vi hatt mange koselige chattestunder etterpå.



Og i dag kom "det store smilet" som holder meg våken! Han kommer hit!!
Ikke bare for ei helg, nei han skal jobbe her ei hel uke :) Det blir to hele helger og ei arbeidsuke.
Jeg blei så glad da han sa det, det er så ufattelig at vi får være i lag så lenge. Og så er det så mye jeg har lyst at vi skal gjøre i lag, så mye jeg vil vise han.
Gleder meg som en liten unge:)