Det kan ha sine fordeler...

...å være en "tenker"

Jeg er ikke den første som tar ordet i en forsamling. Ikke fordi jeg ikke tør eller fordi jeg er sjenert. Jeg snakker ofte i store forsamlinger , og føler meg som oftest bekvem med det.

Nei, jeg foretrekker å tenke meg om først... Jeg hører gjerne på hva de andre har å si før jeg kommer med mine innspill i en sak. Dersom de andre får lagt fram det jeg mener, så holder jeg kjeft! Jeg tar ikke ordet kun for å si at jeg er enig med alle de andre.


På jobbmøter blir jeg betraktet som stille (muligens sjenert) jeg har fått tilbakemeldinger på det, men har ikke tenkt å gjøre så mye med det.

Det kan nemlig ha sine fordeler :)

Ingen forventer noen kjappe kommentarer fra min kant. Sist fredag satt vi noen stykker i kantina etter jobb og tok en pils , da en kollega (kjenner han ikke SÅ godt) begynte å legge an på meg. Han hadde en fleipete tone og sa "du er så stille nå, men bli med meg hjem, jeg skal få deg til å hyle av nytelse"


Jeg bare gjorde et stort poeng i å feste blikket i skrittet på han, og så svarte jeg nokså stillferdig " hvis du tenker å bruke den der, blir jeg vel heller å hyle av latter"



...Skjønner ikke hvorfor han gikk...